kl. 13.15  07.10.01


















Spot er et selskap i StudentOnline Gruppen.

Ansvarlig redaktør:
Trygve Mathiesen.

Besøksadresse: Rosenkrantz' gt. 4., 0159 Oslo. Tel.: 22 82 33 12. Faks: 22 82 33 10.

Psychohimmel

(Stavanger/ Spot) Mens minst 3000 ungdommer satt i skjærsilden og led sammen med Kent og det svenske synthpopmarerittet Melody Club, var det 400 sjeler som heller fikk en rundtur i rockehimmelen med Motorpsycho som engleguider.


Henrik Salthe


Motorpsycho: Kan fremdeles rock!
Foto: Dag Sirnes

De to siste albumene til trondheimsbandet har varslet mykere og mer pop'ete tider for dette veteranbandet i norsk musikkhistorie, og mange die-hard fans og kritikere har klaget høylytt over dette. I går var det ingen tvil om at disse guttene fortsatt kan rock, for dette er den tyngste og mest rocka konserten jeg har vært på med Motorpsycho på flere år. De viser at rocken absolutt ikke er død, men at ren og skjær rockekraft er en av de mest primære drivkreftene i et hvert musikalsk menneske.

Stemningen stod i taket fra første sang - 'Überwagner'. På plate syns jeg denne sangen er litt platt og lite begivenhetsrik, men live ble den transformert til rå dronerock av aller beste slag. Bent Sæthers bassspill ligger i bunn og buldrer og rumler som bare det, og setter standarden for resten av kvelden.

Deres nye singlen 'Serpentine' fulgte, uten at dette var noe å rope hurra for. Dette var også en versjon som var bedre enn på platen (alle sangene var faktisk det, noe som viser at rock, når det gjøres riktig, er aller, aller best live!), men sangen er egentlig ikke noe bra! Neste sang ble introdusert som en ny en, og er den som fansen har begynt å kalle for 'Dora Peach', etter stedet Motorpsycho øver.

Dette var en koselig og fin instrumental, nokså jazza, og her fikk Bård Slagsvold briljere. Han er egentlig ikke med i Motorpsycho, bare innleid tangentspiller fra Tre Små Kinesere, men han har etter hvert fått en mer og mer fremtredende rolle på platene, og fast plass i live-orkesteret. I går derimot var det nesten umulig å høre ham, hans rolle var mest å fete opp lydbildet og lage rare lyder i ny og ne.

Blissard-klassikeren 'STG' fra '96 var den første i en lang rekke av gamle sanger i går, men som de fikk til å høres nye ut. Dette var også første sang med massiv støy slik bare Motorpsycho kan det. Det var som å høre Deathprod lure i kullissene på konserten, når Snah tryllet ut noen nydelige og sarte melodier fra all støyen resten av bandet lagde.

Ingen andre kan dette så bra som disse trønderne! Kveldens beste opplevelse for undertegnede var klimakset etter den siste lange støydelen på 'STG', der plutselig hele bandet synkront dro igang avslutningsriffet på denne kanonkule låten. Bortsett fra de mer akustiske sangene i settet - 'Circles' og Gebhart-låta 'Little Ricky Massenburg' (live-debut!), lå alt opp den samme gata som 'STG' resten av kvelden.

Bandet flexet rockmusklene som ingen andre band før har gjort, og viste at den relativt tunge melodiøse rocken lever i beste velgående. Både korte, kjappe sanger med masse gitarhelt-tendenser fra Snah ble fremført, samtidig som det var plass for en del lange, psykedeliske deler også. Beste eksempelet på dette var nok den fantastiske oppbyggingen på '577' fra Trust Us.

Dette var en fantastisk samspilt 15 minutter lang versjon, og en perfekt avslutning av det første settet. Etter massiv jubling og applaus kom bandet på igjen og dro igang den tunge, tunge allsang-hit'en 'Nothing To Say' fra Demon Box ('93). Som avslutning på hele konserten spiller de en ny Cato Salsa-aktig låt, ganske tung og suggererende, en perfekt avslutning på en knallbra konsert.

For nye fans av Motorpsycho som liker best Phanerotyme og It's A Love Cult, var kanskje denne konserten litt vel mye rock og litt for lite pop. Hvis man derimot bare hører etter, så er popmelodiene til stede uansett hvor rocka sangene er i arrangementet. For alle gamle fans og oss andre som har vært litt bekymret for om Norges beste liveband hadde falt ned i en popsump de aldri skulle komme ut av, så ble all tvil blåst bort i går.

Disse guttene har ikke glemt hvordan en virkelig skal gjøre musikk, og de kommer aldri til å glemme det heller. Å holde en over to timer lang rockekonsert uten den store scenetekniske extravaganzaen og uten å kjede publikum, er vanskelig. Motorpsycho klarer det fortsatt. Løsningen på denne turnéen har blitt å øse på med energi og kraft, noe som er en sikker vinner for så dyktige musikere og låtskrivere som disse. Denne konserten vil bli stående som den beste konserten på Folken i år.


MOTORPSYCHO: Årets konsert på Folken!
Foto: Dirk Gilis

Settlist:
Überwagner
Serpentine
Dora Peach
STG
Superstooge
Circles
Little Ricky Masenburg
For Free
Sinful, Windborne
Neverland
Hey Jane
One More Daemon
577
------
Nothing To Say
Tristano

Motorpsycho - Folken, Stavanger - 25/10/02

Relaterte saker:
Motorpsycho: It's A Love Cult (Sony) 4 av 6

Tips noen om denne saken





01/11/2002
Konserterkalender 2002

28/10/2002
Haggis innvaderer Sverige

27/10/2002
Richard Harris død

25/10/2002
Casino og Myhrvold dømt til fengsel

Dead Kennedys bannlyst i SF

Strokes har starta del to




22/10/2002
Chip Taylor: - Bush har et godt hjerte

14/10/2002
Mayhem-gitarist gir ut hat-album

08/10/2002
Moby: - Irak-krigen skjuler Bush' egentlige agenda



27/10/2002
Robbie Williams' femte album

14/10/2002
Nils Stevenson - popentreprenøren

12/10/2002
Rock – fremdeles en gutteting


28/10/2002
25 år med Bollocks

03/02/2002
The Roxy London WC2 (Jan-Apr77) (Harvest, 1977)

10/12/2001
Kraftwerk: The Man Machine (Capitol, 1978)