| ||||||||
|
Psychohimmel (Stavanger/ Spot) Mens minst 3000 ungdommer satt i skjærsilden og led sammen med Kent og det svenske synthpopmarerittet Melody Club, var det 400 sjeler som heller fikk en rundtur i rockehimmelen med Motorpsycho som engleguider. Henrik Salthe
Stemningen stod i taket fra første sang - 'Überwagner'. På plate syns jeg denne sangen er litt platt og lite begivenhetsrik, men live ble den transformert til rå dronerock av aller beste slag. Bent Sæthers bassspill ligger i bunn og buldrer og rumler som bare det, og setter standarden for resten av kvelden. Deres nye singlen 'Serpentine' fulgte, uten at dette var noe å rope hurra for. Dette var også en versjon som var bedre enn på platen (alle sangene var faktisk det, noe som viser at rock, når det gjøres riktig, er aller, aller best live!), men sangen er egentlig ikke noe bra! Neste sang ble introdusert som en ny en, og er den som fansen har begynt å kalle for 'Dora Peach', etter stedet Motorpsycho øver. Dette var en koselig og fin instrumental, nokså jazza, og her fikk Bård Slagsvold briljere. Han er egentlig ikke med i Motorpsycho, bare innleid tangentspiller fra Tre Små Kinesere, men han har etter hvert fått en mer og mer fremtredende rolle på platene, og fast plass i live-orkesteret. I går derimot var det nesten umulig å høre ham, hans rolle var mest å fete opp lydbildet og lage rare lyder i ny og ne. Blissard-klassikeren 'STG' fra '96 var den første i en lang rekke av gamle sanger i går, men som de fikk til å høres nye ut. Dette var også første sang med massiv støy slik bare Motorpsycho kan det. Det var som å høre Deathprod lure i kullissene på konserten, når Snah tryllet ut noen nydelige og sarte melodier fra all støyen resten av bandet lagde. Ingen andre kan dette så bra som disse trønderne! Kveldens beste opplevelse for undertegnede var klimakset etter den siste lange støydelen på 'STG', der plutselig hele bandet synkront dro igang avslutningsriffet på denne kanonkule låten. Bortsett fra de mer akustiske sangene i settet - 'Circles' og Gebhart-låta 'Little Ricky Massenburg' (live-debut!), lå alt opp den samme gata som 'STG' resten av kvelden. Bandet flexet rockmusklene som ingen andre band før har gjort, og viste at den relativt tunge melodiøse rocken lever i beste velgående. Både korte, kjappe sanger med masse gitarhelt-tendenser fra Snah ble fremført, samtidig som det var plass for en del lange, psykedeliske deler også. Beste eksempelet på dette var nok den fantastiske oppbyggingen på '577' fra Trust Us. Dette var en fantastisk samspilt 15 minutter lang versjon, og en perfekt avslutning av det første settet. Etter massiv jubling og applaus kom bandet på igjen og dro igang den tunge, tunge allsang-hit'en 'Nothing To Say' fra Demon Box ('93). Som avslutning på hele konserten spiller de en ny Cato Salsa-aktig låt, ganske tung og suggererende, en perfekt avslutning på en knallbra konsert. For nye fans av Motorpsycho som liker best Phanerotyme og It's A Love Cult, var kanskje denne konserten litt vel mye rock og litt for lite pop. Hvis man derimot bare hører etter, så er popmelodiene til stede uansett hvor rocka sangene er i arrangementet. For alle gamle fans og oss andre som har vært litt bekymret for om Norges beste liveband hadde falt ned i en popsump de aldri skulle komme ut av, så ble all tvil blåst bort i går. Disse guttene har ikke glemt hvordan en virkelig skal gjøre musikk, og de kommer aldri til å glemme det heller. Å holde en over to timer lang rockekonsert uten den store scenetekniske extravaganzaen og uten å kjede publikum, er vanskelig. Motorpsycho klarer det fortsatt. Løsningen på denne turnéen har blitt å øse på med energi og kraft, noe som er en sikker vinner for så dyktige musikere og låtskrivere som disse. Denne konserten vil bli stående som den beste konserten på Folken i år.
Settlist: Motorpsycho - Folken, Stavanger - 25/10/02 Relaterte saker: |
01/11/2002 28/10/2002 27/10/2002 25/10/2002 22/10/2002 14/10/2002 08/10/2002 27/10/2002 14/10/2002 12/10/2002 28/10/2002 | ||||||
|
|
|
|