Det symfonisk-akustiske lydbildet fra de foregående platene er plassert ut på sidelinjen.

I intervjuer har bandet sagt at de gikk i studio uten en plan, uten skrevne melodier. Og det høres. For sammenlignet med høydepunkter fra klassiske Trust Us, blir dette tamt og lite nyskapende.

Og i avslutningslåten har de hørt med mer enn ett øre på The Monkees. For fansen er dette sikkert et velkomment gjenhør med gamle dager, men vi krever mer substans fra et av landets beste band.

Utskriftsvennlig versjon