home

  [media stories: norwegian: 2000]



Dette tegner bra

Concert review of the Samfundet-gig 2000-03-17
taken from the
Norwegian student magazine
UNDER DUSKEN, 2000-03-29.
Found at the Under Dusken-site.


Anmeldelse/Konsert
Motorpsycho på Samfundet
fredag 17. mars


  Motorpsycho live at Samfundet / Trondheim 2000-03-17
Foto: Halldor Gjernes

Publikum hadde det som plommen i egget under Motorpsychos årvisse Samfundet-konsert forleden. Men sannsynligvis kunne trondheimsheltene spilt hva som helst og fått den samme trampeklappen av den lojale fansen uansett. Bandet leverte en god konsert, men selv om folk poget og ble svette, uteble massesuggesjonen som har oppstått under noen av de mer helhetlige konsertsettene bandet har presentert før.

Vi fikk presentert en spennende om enn noe usammenhengende blanding av gammelt og nytt stoff. Låtene fra nyplata Let them Eat Cake er knallgode, men faller så langt ikke helt på plass sammen med resten av låtene. Det krasjer litt når monotoni-gitar-onani-perioden møter dagens Beach-boys-goes-berzerk-with-an-organ-stil. Apropos tangentinstrumenter, så er det veldig spennende at Baard Slagsvold er med. Heftige jazz- og blues-toner dusjet inn i ørene våre i de lange impro-sekvensene. Vi gleder oss til han har falt helt på plass i låtmaterialet og den ennå ganske dominerende power-trioen. Publikum så også ut til å like det nye innstikket av blåtoner. Forresten må jeg bruke noen spalte-millimeter på å kommentere ufin konsertkultur blant tilhørerne. Jeg tror verken gutta i Motorpsycho eller de få damene i salen digger gutter som kaster ølet sitt utover publikum. Det er rett og slett litt pubertalt. Nok om det.

Ekstralåtene ble faktisk høydepunktet på konserten, for da hadde gutta på scenen spilt seg varme. Og når Bent, Snah, Baard og Gebhardt allerede før konserten vet at de blir klappet inn to ganger, legger de opp til to fete ekstrasett hvor avslutningslåta Vortex Surfer setter et sterkt og nesten nostalgisk punktum for kvelden.

«De kan det sannelig ennå, ja» ble følelsen som fulgte med oss hjem som et søtt rummel i mageregionen.

Alf Isak Nordli