Interview with Bent about Let Them Eat Cake
taken from the Norwegian newspaper
VARDEN, 2000-03-24.
Norwegian. Found at the varden site.

Det er noen slitne ansikter jeg treffer på bakrommet etter konserten på Kroa i Bø onsdag kveld. I bortimot to timer holdt de koken på scenen og ga publikum akkurat det de hadde kommet for -god musikk fra dyktige musikere. Verken mer eller mindre.
For Motorpsycho er ikke opptatt av image. De er heller ikke så veldig fan av forrykende sceneshow. De mener musikken i seg selv bør være god nok underholdning for publikum.

Og publikum er såre fornøyd. Det må de da være siden de fotfølger bandet hvorenn de setter sine bein. En hel liten bande har de faktisk på slep når de spiller nedover i kontinentet.

De ivrigste står på gjestelista og kommer gratis inn. Vi har ikke hjerte til å ta betaling, smiler bassist Bent Sæther.

Fansen er en inspirerende effekt. Vi vet at folk vurderer veldig nøye det vi leverer på scenen, så det nytter ikke å skli på rutine.

Da vi spilte i Trondheim var det folk fra USA, Holland og Frankrike der. Vi har også engelskmenn og japanere som stadig dukker opp på konserter. Man blir veldig ærbødig og ydmyk overfor det man holder på med når folk tar deg nesten enda mer seriøst enn det du gjør selv. Man blir veldig glad og veldig stolt.

Men til tross for at Motorpsycho er et av de absolutt mest kjente norske banda utenfor landets grenser, er det ikke mange stjernenykker å ane.
Nei, vi er såpass jordnære. Vi har ikke den rockestjernegreia. Det er viktig å ha fokus på musikken. Ingen av oss sklir på at man er vakker, så det er bare musikken som teller.

Hvordan har dere klart å bli så store, særlig i Italia og Tyskland?
Vi har spilt der veldig mye, helt siden første Europaturné. Etter hvert har det kommet flere og flere folk. Vi er ikke noe boyband, og kjører heller ikke rockeshow à la Seigmen, så det må vel være at folk liker musikken vår rett og slett.

Deres siste album, «Let them eat cake», er rundere i kantene enn de tidligere utgivelsene, og Motorpsycho mener det er helt på sin plass etter å ha servert grovbrød så mange ganger. Denne gangen ville de se hvordan publikum liker marsipankake.

Det var flott å lage en vakker plate. Det har vi aldri gjort før, sier Bent.

Det er lett å bli en karikatur av seg selv etter å ha gitt ut plater i ti år, så derfor ville vi utfordre publikum. Vi var litt usikre på nettopp dette albumet og synes kanskje vi utfordra fansen veldig mye. Men vi må utvikle oss. Det finnes ikke noe kjedeligere enn band som bare repeterer seg selv. Slik skal ikke Motorpsycho bli. Bandet må få leve og bli det blir. Så blir det disco så blir det disco, smiler han lurt og setter en støkk i et par innbitte fans i enden av sofaen.

Men selv om det siste albumet vårt er annerledes, hører man godt at det er oss. Vi har en identitet liksom.

For ti år siden spilte de i Oslo for en kasse øl og reisa dekt. Nå tar deres minste konsertlokale i Tyskland 1200 personer. Det er musikken de lever av og for. Motorpsycho har rykte på seg for å være idealistiske, og de har riktignok en svarteliste med klubber nedover Europa de ikke gidder stikke innom. De er rett og slett for dårlige.

Det er ikke noe kult å spille i et lite kott der alt lukter piss. Og vi er for gamle til å drikke oss fulle og flire av det.

Men Kroa i Bø kommer de gjerne tilbake til. Bare ikke på en fredag eller lørdag, for da er folk for fulle. De foretrekker et noenlunde oppegående publikum. De er heller ikke så gira på fest og nachspiel etter konsertene lenger.

Vi har alle kjærester, så vi ser ikke noe poeng i det...
Nei vel.

Få unngikk vel å høre «Vortex surfer» tone inn i det nye årtusenet. Den ble jo som kjent kåret til årtusenets beste låt av P3's lyttere og ble spilt konstant et helt døgn.

Vi har fått spellemannpriser og sånt, men det føles bedre å vinne en sånn pris, sier Bent og innrømmer at han ble rørt.

På Spellemannprisen er det journalister og bransjefolk som sitter og bestemmer at du skal vinne, men dette var det fansen som sto for. Det var ærligere.

Førstkommende søndag er Motorpsycho å finne på Parkbiografen i Skien. Det er også det svenske bandet Anekdoten.

søndag kveld til en flott konsertopplevelse på Parkbiografen der det er musikken som står i sentrum og ikke noe annet dilldall. Motorpsycho er nemlig ikke sånn.

Tekst: Mariann Aaland
Foto: Morten Krogh