- This topic has 119 replies, 34 voices, and was last updated 1 week, 2 days ago by
.
-
Posts
-
First listen on headphones when it dropped at midnight.
Fell asleep
Some repeated listens this morning, and it’s a grower.
Does come of a little “patchwork-y” when you look at the recording credits, but Deathprod co-producing probably helped it all come together.Reine got his first writing credit as a honorary Psycho! Guessing he wrote that opening boogie riff of TSMcR.
The Oracle is another MP classic (Snah Is God on that one), but I’m not sure if many of these songs will have any staying power live.
Need more listens, but I enjoyed the psychedelic hardrock of this one. MP has a way of making this retro stuff sound somewhat vital and fresh.
That guitarlick at 2:28 in TSMcR sounds reaaally familiar. Something from King Crimson maybe? Who helps me out!
First listen, feels a bit like a B-side collection after the organic majesty of last year’s s/t, but it’s a fun set nonetheless. These tunes have definite live potential.
Yep, you’re probably thinking of the title track from Red. Great call, I didn’t notice until now!
Yeah that’s it! Has been more than 10 years since I heard that song (gogo Last.fm), but apparently it is quite the hook!
For some reason, whenever the band announces that the next record is going to be the odd songs that didn’t fit otherwise, I tend to be more intrigued in the end
I also like the “overambitious” side of the MP-universe – it keeps them going and exploring – but quite often the intuitive approach lasts länger for me.
We’ll see where this one ends up. Fanny wäs a bumpy start for me (Boy, is that synth annoying haha)…Nah, I got used to it and as someone mentioned already: it’s a grower indeed!
I wouldnt say the album sounds particularly fresh, but it is a genuine lovely homage to the sound of a certain era. Production on this one is the key this works. I really like the airy Sound, fits very well! Lots of room on the drums and really great playing by Olaf! Also great to have quite a lot of Snah-time.
Nice review from Architeg Blog
‘Motorpsycho’s Gaia II Is Hard-Rock Cosplay—And It Kinda Wins’
I think my favorite song so far is TSMcR. Such a weird little song.
Totally on board with you on that one, @Krist Rampage. It’s got sort of of that mid-90’s Geb-fuelled weirdness combined with the freakout parts from the 2020s epics, crammed into a short(ish) rock song. Awesome stuff!
5/6 in adressa
En tidsmaskin med rakettmotor
Trondheims egne kosmonauter skrur tiden tilbake til 1970 og leverer sin mest kontante hardrockplate til nå – og redder menneskeheten i samme slengen.Bent Sæther og Hans Magnus «Snah» Ryan er stadig på jakt etter ur-riffet.
Nylig hadde jeg med meg mine snart voksne ungdommer på det som var deres første Motorpsycho-konsert. Det ble en interessant opplevelse for oss alle. For dem en slags skrekkblandet fryd bare det å være der, for meg en anledning til å låne deres ører.
Det lyduniverset jeg kjenner så godt, og som jeg har nerdet i siden tidlig 90-tall, fremsto forbausende støyete og hardt. De lange, improviserte strekkene som jeg vanligvis liker så godt, ble innimellom en tålmodighetsprøve. Det minnet meg om hvor voldsom denne musikken kan være når en møter den live for første gang.
De låtene vi likte best, var det nye materialet. Jeg har alltid syntes at Motorpsychos mest spennende plate er deres neste, men denne gangen skyldtes det nok formen og lengden på låtene. For ikke siden «Barracuda» (1999) har bandet vært mer kontant og rett på sak enn her.
En ny gullalder
På «The Gaia II Space Corps» går de helt konkret til 1970 og deromkring, i det som fremstår som en kjærlighetserklæring til den klassiske rocken. Fra tiden før hardrock og metal skilte lag og ble et virvar av stilarter og retninger. Sju låter på under 40 minutter, riffdrevet og kompromissløst gitarorientert. Ingen suiter eller eksperimenterende 20-minuttere, som på fjorårets selvtitulerte album, eller akustiske lettvektere som på «Yay!» (2023). Bare ren, ufiltrert hardrock.Mens «Barracuda» den gangen føltes som om de tok på seg en litt for trang skinnjakke, sitter nå rustningen som smurt. Låtene har snert, de føles inspirerte, og produksjonen er 70-tallsfet med svære trommer, synth og orgel, men først og fremst skingrende gitarer i et deilig analogt lydbilde. Moderne og retro til samme tid, slik vi kjenner dem, bare at her tar de det lenger. Her er vi på 70-tallet.
Trønderne drar på turné i England med rocklegende
I en tid der alt er politikk og mye står på spill, er det ikke vanskelig å skjønne hvor vi har våre kosmonauter. I åpningssporet «Fanny Again, Or?» synger de om «a childsman who thinks he´s a tzar», som får makt fordi systemet lar ham. Men hvor mye mer galskap kan demokratiet tåle? spør de retorisk.Påfølgende «The Great Stash Robbery» er en elegi over tapt idealisme, et tilbakeblikk på en tid da fellesskapet sto sterkt, mens det nå er redusert til rot, rus og resignasjon. Og samtidig en drivende midtempo-rocker, komplett med sjeleorgel og hvinende gitarlinjer.
Den vakre «The Hornet» er et annet høydepunkt, en typisk Bent-ballade som låner stemning fra «No Quarter», med leslie-effekt på vokalen og speisa synther. Teksten er et melankolsk bilde av sensommeren som glir over i høst.
Om det til tider er mørkt, er tittellåten et artig avbrekk. En retrofuturistisk hyllest til menneskets første store sprang ut i verdensrommet i år 2492 (et neppe tilfeldig valgt år), og en sci-fi-fortelling om menneskehetens flukt fra en døende jord. Låten er pakket inn i en sen 60-tallsdrakt, litt The Mamas & The Papas-aktig, med elektrisk sitar og med groove og gitarer lånt fra deres egen versjon av Grand Funk Railroads «Into The Sun», utgitt på sjutommer med et annet trondheimsband, Hedgehog, i 1993.
Gitarist Reine Fiske og trommis Olaf Olsen bidrar på de fleste sporene på plata, som er produsert av bandet selv sammen med Deathprod. En coverversjon av The Frosts kultklassiker «Black As Night» blir en deilig avslutning på en plate med mye gull.
Men neste gang må de gjerne eksperimentere mer og bli enda særere.
Finally received the CD today. A bit late, but a STG beer coaster was included so that’s nice
Next step should be to have the STG beer available @ Vinmonopolet, hint hint.Looking more and more forward to the Rockefeller gig now. Exciting to see how the new material sounds live (well, already heard Black As Night 3 yrs ago)
- You must be logged in to reply to this topic.