- This topic has 182 replies, 66 voices, and was last updated 2 months, 1 week ago by
.
-
Posts
-
…. Well i listened to it once and i quite like it … I love that ltec phanerothyme styled stardust , maypole and especially pacific sonata… All in all it was an awesome journey… Brilliant drummer.. You know it from the first break… See you live in cologne.. :STG:
On Spotify since midnight, at least here in Norway. Enjoying "Intrepid Explorer" at the moment. Vague reminiscences of the Unicorn in this one for me. Not so much the melodics as the vibe and arrangement.
Holy mother of, well, Snah.
This is just fucking great. Nothing more to say about it, really. The vitality of EVERY SINGLE ASPECT OF THIS ALBUM is staggering.
Cannot even argue or write sarcastic bull, must instead listen more. So much more.
Tada.
Lite trøbbel i tårnet -adressa.no
Vegard Enlid
4-5 minutes
Saken oppdateres.
I Bibelen fortelles det om at menneskene som overlevde syndfloden bygde Babels tårn – opp mot himmelen og det guddommelige. Men Gud mislikte dette og ga dem ulike språk for å forvirre dem, stanse arbeidet og spre dem utover jorden. Slik står tårnet både som symbol på menneskets forskertrang og nysgjerrighet, men også på overmot som fører til kaos og forvirring.
HÃ¥kon GullvÃ¥gs maleri «Babels tÃ¥rn» er neppe tilfeldig valgt som omslagsbilde pÃ¥ Motorpsychos nye dobbeltalbum «The Tower». Hvor nært albumets grunnidé er knyttet til bibelske fortellingen, vet kun bandet selv. Hører vi et band som prøver Ã¥ spille seg opp i en høyere enhet – eller er det et utadrettet spark til en hybris man ikke trenger Ã¥ lete veldig hardt for Ã¥ finne i dagens storpolitikk? Jeg heller vel mer til det siste, selv om ambisjonsnivÃ¥et er høyt sÃ¥ det holder pÃ¥ de 85 minuttene som utgjør albumet.
LES OGSÅ: Susanne Sundfør har laget sitt mesterverk
Forgjengeren «Here Be Monsters» var i mine ører et vellykket album, det låt som bandet gjenoppdaget gleden ved den gode melodien. Bandet trengte å roe litt ned etter flere gigantprosjekt, og det gjorde strengt tatt vi lyttere også. Det fungerte. Kanskje var «pustepausen» også en forutsetning for den vitaliteten de nå utstråler på «The Tower», et nytt medlem i trommis Tomas Järmyr gir også en vitamininnsprøytning.
Lydene fra Motorpsycho-leiren på forhånd bar bud om et hardere, råere album enn vi har fått på lenge. Det stemmer bare delvis. Det låter riktignok tungt, med høy riff-frekvens. Samtidig er det aldri på noe tidspunkt et overstyrt råtass-album. Riffene er ofte seige på grensen til stonerrock, og de har definitivt ikke landet helt etter den melodiske og psykedeliske trippen fra forrige album.
Her er det mange varme harmonier, melodienes pastorale preg er der fortsatt – ikke bare pÃ¥ de to «hvilesporene» «Stardust» og «The Maypole» (begge innspilt i Rancho De la Luna, i motsetning til resten, som er innspilt i Los Angeles). Ikke minst har tangentene fÃ¥tt større plass enn vanlig, mange av lÃ¥tene har keyboardmotiv som bærende element. Det gjør albumet til noe mer og lettere enn mastodonten som ble antydet, med nok variasjon, lys og skygge.
Les flere saker om Motorpsycho her
Ã…pnings- og tittellÃ¥ten varsler mye av det som skal komme, med en fin dualitet mellom et blytungt riff og vakre, harmonisterke melodistrekk. En lÃ¥t som fint representerer den musikalske grunntanken pÃ¥ albumet. SÃ¥ gÃ¥r det slag i slag, med litt rutinepreget 70-tallsprog pÃ¥ «Bartok of the Universe», «A.S.F.E.» – uimotstÃ¥elig med sin miks mellom intenst krautrock-kjør og stadionrock-koring. «Intrepid Explorer» er halvt psykedelisk raritet, halvt euforisk rockmonster. «In Every Dream Home» starter nær stonerrock-klisjeene, men folder seg flott ut med et fløytetema som nekter Ã¥ forlate skallen.
Kvarteret lange «A Pacific Sonata» er min personlige favoritt. Den gir oss en bedÃ¥rende melodi og en enda mer bedÃ¥rende Snah-solo. Halvveis skifter den ham, blir hissig og stakkato under en repeterende pianofigur. Særlig Järmyr fÃ¥r vist fram elastisk nærteknikk. Hans inntreden gir ingen umiddelbar sjokkopplevelse. Først og fremst utmerker han seg som en ekstremt lydhør og musikalsk trommis som glir sømløst inn i bandet – men man kan ane noe mindre ornamentering, en ikke like maksimalistisk stil. En av Ã¥rsakene til at «The Tower» sjelden føles overlesset og utmattende?
«The Cuckoo» deler tittellåtens fine veksling mellom tyngde og melodi, før «Ship of Fools» runder av det hele. Spilledåse i loop avløses av storslått tungrock, før de skifter takt i tredje del og leker herlig med tension/release-effekten. Rett før timinuttersmerket klemmer inne et rullende kirkeorgeltema som sørger for velkommen uorden, og etterlater oss med lyst på mer.
Innledningsvis hadde jeg kanskje håpet på et album som i enda større grad utfordret vår forestilling om bandet. Men «The Tower» låter bedre på andre lytt enn på første. Bedre på femte enn på tredje. I stedet for rendyrking av en Motorpsycho-nisje, er dette blitt et utsøkt balansert album, med en lekenhet og et overskudd vi kanskje har savnet hos dem en stund.
Tårnet når muligens ikke helt inn i himmelen, men Motorpsychos nye album er så langt fra forvirrende og kaotisk som det er mulig å komme.
Anmeldt av VEGARD ENLID
After 1st listen: 6/10
Have to agree a little with the Gaffa review: It's simply not as exciting as i would have hoped.No songs stand out as amazing. And imo there's a little too much mellotron on this. BUT as always i'm gonna give it several more listenings. And we'll see if it grows.
Fav so far: Ship of fools
- You must be logged in to reply to this topic.