Motorpsycho performs Blissard

[Vegard B. Havdal]

August 17th in Trondheim, http://www.pstereo.no/ (Will sell out.)

Here is a text Johan Harstad wrote for this occasion, a short translation at bottom.

Motorpsycho (NO)

Synet av bandnavnet alene er nok for dem som kjenner musikken deres til å vite at noe stort kommer til å skje. Motorpsycho. Man sier det ordet med stolthet, med en viss andakt; du kan også prøve å rusle rundt i Norge, eller i store deler av Europa, for den saks skyld, ikledd Motorpsycho-t-skjorten din, og bli slått av mengden bifallende nikk og nye venner som alle har det samme til felles: Som Motorpsycho tar de musikk på alvor. Og under Pstereofestivalen gjør bandet det igjen, denne gang ved å gjøre noe virkelig unikt og historisk som vil bringe med seg tilreisende fra hele Europa og Norge og som vil bli husket i lang, lang tid: 17. august spiller Motorpsycho albumet Blissard fra 1996 i sin helhet. Live.

Det er påfallende hvor ofte de samme ordene brukes for å beskrive Norges kanskje viktigste og utvilsomt mest interessante band: Unikt, kompromissløst, omfattende, utmattende, utforskende. Uforutsigbart. Listen kunne ha fortsatt, men det kjennes fåfengt. De neste ordene ville være som de foregående: famlende forsøk på å beskrive det ubeskrivelige, som igjen leder hen til konklusjonen: språket strekker ikke til og det eneste ordet som kan beskrive Motorpsycho, er Motorpsycho.

Etter tjuefire år er de fortsatt på stigende kurve, med ferske utgivelser som uten tvil kan måle seg med de for lengst kanoniserte utgivelsene fra de første årene. Og ingen vet hvor Motorpsycho hopper. Fra nullpunktet i hardrocken går de ikke av veien for å legge inn lange spaserturer inn i kjernen av den psykedeliske rocken, space-rocken, eller den harmoniske pop’en, til eksperimentell jazz, prog og folkrock. De spiller på en trang rockeklubb i Berlin eller Amsterdam den ene kvelden, og i Nidarosdomen eller Operaen i Oslo den neste. Det har ingenting å si. Alt sammen er Motorpsycho, og det handler om å ha musikken i fokus. Så har da også bandet fått en stor og sammensatt fanskare; det er jenter og gutter, tenåringer og førtiåringer, de langhårede rockerne og hipsterne, dem som oppdaget bandet da de ga ut sine myke album og var i popharmonihjørnet og de som oppdaget bandet da de var langt inne i sitt buldrende, støysentrerte rockmodus. Felles for dem alle er at de for lengst har gitt opp kontrollen og er villige til å følge Motorpsychos hale av rotter og barn ut av byen og inn i fjellet.

Spør man erfarne psychonauts hvilket Motorpsycho-album som er det beste, eller hvilket man burde starte med om man ikke kjenner dem fra før, vil svaret variere sterkt og muligens også føre til vedvarende diskusjoner dem i mellom og man ender opp uten noen klar fasit. Det samme vil skje om man nevner Blissard fra 1996. Mens noen vil påstå at albumet er for lett, sett i forhold til forgjengerne, vil andre mene at det først er her Motorpsycho for alvor blir uforutsigbare og at det er blant deres mest eksperimentelle. Atter andre vil påpeke at Blissard vant spellemannprisen for beste hardrock, eller at det, nesten som Kubricks Paths of Glory, markerer skillet mellom det letende og det insisterende. Uansett er det ikke til å komme unna at Blissard regnes som en av hjørnesteinene i bandets katalog; det er en mildt sagt mangefasettert utgivelse, på den ene siden fylt av nesten irrgrønt, ungdommelig overmot og tekstlige referanser til oppvekst, sensommerdager i forstaden idet solen går ned og livet for alvor begynner, sett fra et mer melankolsk og ikke helt ufarlig, voksent ståsted. På den andre siden er det et mørkt, dyprødt album som tar oss med inn i Charles Mansons hode og etterlater oss med en døende Sharon Tate i den uhyggelige lavmæltheten mot slutten av ”STG”. Bland det sammen med Matt Burts urovekkende og meditative diktafonpoesi på ”True Middle” og Deathprods homage til skaperen av Danelectro- og Silvertone-gitarens far på den avsluttende ”Nathan Daniel’s Tune From Hawaii”. Da har du allerede lagt bak deg euforien på åpningen ”Sinful, Wind-borne”, blitt slått i bakken av Snahs vokal på ”Greener” og Bents hårreisende vakre og illevarslende vokal på ”Manmower” eller ”Fool’s Gold”; du har gjennomgått transformasjonen fra ”‹‹drug thing››” og ”’s Numbness”; du har stilt deg bak protesten i ”The Nerve Tattoo” og sunget sammen med resten, så høyt du bare orker: But that’s Ok it doesn’t matter anyway, it’s still those with the least to say that will be heard!

Enten man var blant dem som i 1996 fryktet at Motorpsycho var i ferd med å bli for softe eller blant dem i stedet så Blissard som nok et bevis på et band som nektet å la seg kneble av dogmer og sjangerkrav, er det ikke til å komme unna at det er et album som er atskillig mer komplekst og mangslungent enn man nok fikk med seg ved første gjennomlytting. Eller, som den eminente kunstneren og forfatteren Tommy Olssoon skrev i liner notes’ene til Rune Grammofons 4xcd-boksutgivele av Blissard i 2012: ”Det er som om albumet prøver hardt på å være konvensjonelt gjennom fire og en halv låt før det bare kaster inn håndkleet og går hodestups inn i fullstendig uutforsket territorium, som gjør det til deres mest eksperimentelle, nesten antropologiske verk til dags dato.”

Fremføringen av Blissard i sin helhet på årets Pstereofestival er en, forsiktig sagt, sjeldent unik mulighet til å gjenoppleve Motorpsycho anno 1996 i all sin storhet, til å gjenoppleve sin egen ungdom eller oppdage historien til et band som bare blir bedre og bedre for hvert år.

12. april slipper forresten Motorpsycho sitt nye album, Still Life With Eggplant, som kan holde deg gående til august. Måtte nåtiden forberede deg på fortiden.

Into the void we have to travel!

****************

Motorpsycho (NO)

It takes only saying their name to get you hooked. Motorpsycho. Those who know the band expect big delivery — and this is exactly what's in store for Pstereo festival-goers this year: on August 17th, Motorpsycho will do the unique and play their 1996 release Blissard live, in its entirety.

They are a band that takes their music seriously. MP is viewed as one of Norway's most important bands of their age and are often described as borderless, uncompromising, exploratory…unpredictable. Words are words, but most everyone can agree that Motorpsycho creates a genre of their own.

After twenty-four years MP is still on an upward curve, their popularity doing the same. Never can one receive more approving head-nods in Norway – or most of Europe for that matter – than when rocking a Motorpsycho t-shirt. MP's fan base is as wide and diverse as their sound. They continue to release fresh tracks that rival their classics, constantly taking new directions in their exploration of music: be it in the core of psychedelic rock, space-rock, harmonic pop, jazz or even progressive or folk rock. They play a narrow rock club in Berlin, or a canal in Amsterdam one night and the next they are performing at the Opera House in Oslo. What we know is that image itself means little, and MP it is all about the music.

There is no consensus on which album tops the others – and the mere suggestion might break out some truly heated debate. Why some would argue that the album Blissard is too simple compared to its predecessors, others decree it as the pinnacle of unpredictability and MPs most experimental. Regardless, the fact that it won the Grammy for best hard rock speaks for itself.

It's multifaceted. On one side Blissard is filled with youthful bravado and textual references to childhood ~ a late summer day in the suburb as the sun goes down and life begins in earnest ~ voiced from a melancholic and not exactly harmless adult perspective. On the other hand, there is dark territory, entering the head of Charles Manson and leaving us with a dying Sharon Tate in the eerie ending of "STG." Mix it with Matt Burt's disturbing, meditative dictaphone poetry on "True Middle" and Deathprod's homage to the creator of Danelectro and Silverton's guitars on the closing "Nathan Daniel's Tune From Hawaii." The opening euphoria of "Sinful, Wind-borne" is long gone by the time you hit Snah's vocals on the "Greener" and Bent's outrageously beautiful vocals on "Manmower" or "Fool's Gold." Transformation takes hold the rest of the way.

In 2012 the eminent artist and writer Tommy Olsson wrote: "It's as if the album is trying hard to be conventional, though by four and a half tracks they just throw in the towel and run headlong into completely uncharted territory, making it their most experimental, almost anthropological work to date. "

Get ready for a truly rare experience this coming Pstereo festival: a full live performance of Blissard, exploring Motorpsycho's past and present. This performance comes just months after their upcoming April 12th release: Still life with Eggplant.

Into the void we have to travel!

[Vegard B. Havdal]

Short benterview: http://www.adressa.no/kultur/article7287857.ece "We have made less festival friendly albums, to put it that way."

[Rune]

I will be there!

[kjellepelle]

Me too!

From NRK P3

http://p3.no/musikk/motorpsycho-pa-pstereo/

[ThorEgil]

There's even a special FB page for the occasion http://www.facebook.com/pages/Motorpsycho-Performs-Blissard/564946943540186

[OtherFool]

Best news of the month! The lineup of the rest of the festival is not bad either! Pstereo

[Lighthousegirl]

I heard from the festival that there will be a lot of people travelling from all over Europe! Perhaps some of the folks in Trondheim can arrange a Motorpsycho sightseeing as well :lol:

[odindahle]

Would really be cool to make a real Psychonaut hangout.

Should make a Motorpsycho-festival sometime! Only Motorpsycho and MP coverbands + lots of other things!

[mikeplanes]

It looks like I'll be coming over from England for this! If anybody has any recommendations for places to stay and things I need to do while I'm in Trondheim they'd be very much appreciated.

[mikeplanes]

Right, my tickets, flights and accommodation are booked! Norway here I come! Anyone in Trondheim fancy grabbing a drink and maybe showing me and my brother some of the sights?

[kjellepelle]

You need to check out Svartlamon, you might trip over the band as this is their hometurf.

[Author]

Posts