Very unfavourable motorsilent review

[Vegard B. Havdal]

Here’s a 1/6 story from Steinkjer gig, Norwegian…

http://www.t-a.no/kultur/article113454.ece

[Ratmaus]

:lol:

[Elvin]

haha, excellent

[Hovmod]

Hahaha – pÃ¥ Steinkjer veit dæm ka mussikk e forno, sjø.

“All ære til begge bandene for være kompromissløse, og ikke søke Ã¥ bli popstjerner, men et sted gÃ¥r grensen”

Ja, hvor GÃ…R egentlig grensen for “kompromissløs”?

[Elvin]

den grensen går tydeligvis i Steinskjær

[TraktorBass]

Haha, jeg tror ikke den grensen eksisterer faktisk..

Men, for min egen del, går den grensen i det strukturen forsvinner helt fra musikken.. Gi meg et bassriff som surrer i bunnen, eller en lett tapping på hihaten så er vi i gang, men helt speisa avantgarde støylandskap, tja. Ikke for meg.

[Un.Chien.d.Espace]

guess who’s nagging first when someone is talking something other than english… :roll:

[cjacob]

Hehe..I love it….I think this is the first time Motorpsycho got 1 out of 6. (???????????).Hehe..

2010 have too be a great Motorpsycho year folks…

First. New great album. Some of 6 out of 6 to HMF

The first 7 inch in years..

Now a 1 out of 6 for the Steinkjer gig..( I think Great band are love and hate)

The HMF tour

Live at the Duna Jam festival.Hope they got a realy good weather..And someone filming it…

Timothy s Monster on the Øya festival…

And maby new album and a movie…

I realy looking forward too the Gig at rockefeller this weekend..

Greetings from Jacob

[OtherFool]

One of the comments on the article mentioned above, written by Enok Moe, was very entertaining. If you [Enok] are a psychonaut- show yourself! (sorry, no translation).

Overskriften sier alt. Ikke om konserten, men om anmelderens kompetanse.

Innsendt av Enok Moe, 22.03.2010 20:42:19

Jeg har selv vært på konserter med både Motorpsycho og Supersilent før opptil flere ganger, og dette var noe av det gjeveste jeg har hørt fra begge parter. En konsertopplevelse av de sjeldne. De seks musikerne kommuniserte bra, hadde god kjemi og spilte på hverandre. Konserten som helhet vil jeg omtale som full av energi og spennende dynamikk.

Jeg har sett flere andre fri-improvisasjonsprosjekter tidligere med musikere fra mange forskjellige bakgrunner, og det som for min del ofte dreper sånne opptredener er hvis musikerne kommuniserer dårlig med hverandre og drar i forskjellige retninger. De 6 musikerne som sto på scenen i helga synes jeg derimot sammen dro publikum gjennom et komplekst musikalsk univers med stor spennvidde (Se, jeg klarer faenmeg å bruke musikkanmelderfloskler jeg også. Kanskje JEG skulle ha fått dekket billetten min av pressen?)

Motorpsycho har alltid hatt et kompakt lydbilde hvor de tre musikerne kompletterer hverandre, et primitivt og grunnleggende hardrocklokomotiv med mulighet til flere vogner, noe som gjør at de klangmessig godt kan krydres med andre lydbilder. Dette kommer blant annet godt frem i samarbeidsprosjektene med Jaga Jazzist, countrylegenden Kjell Karlsen gjennom the International Tussler Society, Poeten Matt Burt og Lars Lien’s tangentspill pÃ¥ Timothy’s Monster, men kanskje ALLER mest gjennom samarbeidet med Helge “deathprod.” Sten, ogsÃ¥ kjent fra nettopp Supersilent, som mer eller mindre var fast inventar pÃ¥ alle bandets utgivelser i rundt 15 Ã¥r.

De gangene jeg føler at improvisasjonsprosjekter, – og ofte andre band for den saks skyld – krasjer totalt, er med en gang noen blir egoistister i lydbildet og ikke gir plass til hverandre, eller det hele dreier seg om enkeltmusikeres instrumentalferdigheter. I dette prosjektet følte jeg aldri dette, jeg synes de 6 fremsto som et helhetlig band.

Jeg vil ogsÃ¥ fÃ¥ nevne at nÃ¥r jeg leste overskrifta pÃ¥ denne artikkelen humra jeg godt, fordi det minte meg om en hendelse fra noen Ã¥r tilbake hvor jeg hadde hørt AKKURAT de samme ordene uttalt. Det var pÃ¥ nittitallet engang, mens jeg bodde hjemme hos foreldrene mine. Som tenÃ¥ringer flest hadde jeg for vane Ã¥ sette pÃ¥ høy musikk og ligge pÃ¥ rommet mitt i mange timer i strekk. En dag jeg lÃ¥ sÃ¥nn og lytta pÃ¥ en av favorittplatene mine kom plutselig faren min stormende inn pÃ¥ rommet og ropte “Det der er faen ikke musikk”!

Som noen sikkert gjetter var det nettopp Motorpsycho som snurra i spilleren, lÃ¥ta het “Grindstone” og plata Timothy’s Monster, en av TA-anmelderens uttalte favoritter. Denne seige hardrocklÃ¥ta rundes av med et industrielt inslag, et rytmisk støyparti signert nevnte Helge “deathprod.” Sten.

Jeg kan nok godt forstÃ¥ at min far, som trass i Ã¥ ha vokst opp med hardrock og tung prog nok har henfalt til P4 i voksen alder, kunne mangle referansegrunnlag til Ã¥ omtale denne lyden som noe annet enn støy. Jeg tror nok ikke heller det hjalp Ã¥ fÃ¥ servert denne lyden ute av kontekst nÃ¥r han sto utenfor rommet mitt og skulle legge nyvaska klær inn i hylla pÃ¥ gangen. Jeg kan i høyeste grad forstÃ¥ at han brukte sÃ¥nne ord til Ã¥ beskrive lydene som dirra gjennom veggene. Det jeg derimot ikke synes hører hjemme er at en musikkanmelder eller noen andre som jobber med musikk kan tillate seg Ã¥ ta for seg et lyduttrykk og stadfeste at det “ikke er musikk”.

Ã… pÃ¥berope seg Ã¥ kunne bestemme hva som er eller ikke er musikk tror jeg ikke det er mange seriøse aktører i musikkbransjen som ville ha turt Ã¥ begitt seg ut pÃ¥. Det er alt for mange som har dummet seg ut pÃ¥ slike uttalelser i fortiden, og det er stadig grensesprengende artister og komponister som har dradd betegnelsen “musikk” litt lenger. Heavy Metal ble av mange sett pÃ¥ som atonalt makkverk i forhold til den da eksisterende populærmusikken, det samme ble bÃ¥de Rock n’ Roll og Jazz noen Ã¥r tidligere. Wienerklassisistene brøt med barokkens rigide tonemønstre og overdÃ¥dige ornamenteringer, som igjen var et brudd med den “simple” renessansemusikken, og slik har begrepet blitt strukket siden de første steinaldermenneskene oppdaget rytme gjennom deres daglige virke med Ã¥ slÃ¥ steiner mot andre steiner.

Hele veien har det stÃ¥tt noen ved siden av og sagt om det nye lydbildet at “dette er ikke musikk”. Noen av dem har kanskje vært fedre og ute av kontakt med sine avkoms lydmessige idealer, men felles for ALLE SAMMEN er at de ved Ã¥ komme med nettopp denne uttalelsen har innrømmet falitt, da de møter pÃ¥ musikk de selv ikke forstÃ¥r og dermed drar en grense pÃ¥ hvor deres eget musikkbegrep slutter. Ã… uttale noe slikt som en almenn sannhet i stedet for en personlig begrensning er i beste fall arrogant.

Motorpsycho er en slik artist som sannsynligvis ikke kommer til å få den anerkjennelsen de fortjener før mange år etter at de var relevante. Deres påvirkning kan høres i låtene til mange nyere artister både fra trøndelag og resten av landet, og deres kompromissløse holdning til musikk og bransjen gjør at de kommer til å være foregangspersoner i mange år fremover også.

[Author]

Posts