Article commenting on the judgement in the
VoW vs. Motorpsycho-lawsuit
taken from the Norwegian newspaper
ADRESSEAVISEN, 2000-08-12.
Transcribed by Trond Brandal.

I går falt endelig dommen i rettssaken som trondheimsbandet Motorpsycho hadde anlagt mot sitt tidligere plateselskap Voices of Wonder (VoW). Feiden mellom bandet og plateselskapet VoW har pågått siden 1994, og endte nylig med fire dagers rettsoppgjør i Oslo byrett.

Retten tok stilling til i alt fem tvistepunkter mellom partene, og av disse fikk Motorpsycho medhold i tre.

Motorpsycho tapte imidlertid det aller viktigste stridsspørsmålet: Stridens kjerne er tre inngåtte samarbeidsavtaler mellom partene som gir VoW eierrettighetene på bandets tre første innspillinger - «Lobotomizer», «8 Soothing Songs for Ruth» og «Demon Box» - til evig tid. Bandet betalte imidlertid selv produksjonskostnadene på disse platene, men Oslo byrett mente at dette ikke var nok til å gi bandet medhold i saken.

Oslo byrett har også kommet frem til at plateselskapet ikke behøver å tilbakebetale Motorpsychos produksjonsstøtte på 195 000 kroner til dekning av innspillingsutgifter som selskapet har mottatt fra Norsk Kassettavgiftsfond.

Retten mener imidlertid at Motorpsycho selv - og ikke plateselskapet - har krav på vederlag fra Gramo for kringkasting i radio og tv. Dette fordi bandet produserte albumene selv uten hjelp fra plateselskapet.

Retten kom også frem til at selskapet hverken hadde krav på å få utgi flere plater med bandet - eller få økonomisk erstatning for dette.

Motorpsychos Håkon Gebhardt sier til Adresseavisen at han er veldig glad for at det nå er ryddet opp på en rekke punkter:
Vi vant tre av fem saker. Uten å ha studert dommen nøye, vil jeg si at jeg er ganske fornøyd. Vi er nå formelt ikke forpliktet til å utgi en live-plate på selskapet, eller gi en økonomisk kompensasjon for dette. I tillegg har vi fått godkjent vår produsentrolle og fått Gramo- vederlaget. Så får vi se om vi kommer til å anke der vi ikke har vunnet frem. Dette er en klassisk rockehistorie om et ungt band som tegner en kontrakt. Jeg tror at denne saken kan få mange unge og «dumme», altså de som bare er glad i å spille musikk, til også å forholde seg til plateselskapenes ofte svært teknisk formulerte kontrakter. Hadde vi gitt skriftlig - og ikke bare muntlig - uttrykk for at vi var misfornøyde med kontrakten, så ville vi trolig ha vunnet frem på alle punktene. Men vi kan ikke være overmennesker. Det har vært kjedelig å måtte bruke tid på slikt, men for andre band kan det være lurt å ta seg tid til å lese sakspapirene fra denne saken, sier Gebhardt.

Daglig leder Ketil Sveen i VoW sier til Adresseavisen at dommen var som forventet.

Jeg har skumlest dommen, og mitt inntrykk er at den ikke ser så altfor gal ut. Denne saken har kostet både oss og Motorpsycho mye tid og penger, og vi hadde sett at saken aldri havnet i retten. Vi vil jobbe med artister og ikke juss. Vi vant den viktigste saken, og har også fått bevis for at vi har handlet riktig overfor Kassettavgiftsfondet. De aktuelle 195 000 kronene gikk direkte til Motorpsycho-prosjektene, og overskuddet ble fordelt slik at artistene oppnådde en høyere royalties. De tre punktene vi tapte var ikke så viktige for oss. Jeg skal nå hjem og lese dommen, så får vi se hva som skjer videre, sier Ketil Sveen i VoW.

Forbundsleder Tore Nordvik i Norsk Musikerforbund, som bistår Motorpsycho i denne saken, skriver i en pressemelding at han er forundret over at retten har vært veldig formell og bokstavtro i fortolkningen av de inngåtte avtalene.

Vi er glade for at retten har gitt bandet medhold på flere prinsipielt viktige punkter. Vi vil nå vurdere dommen grundig sammen med vår advokat Erik Nadheim, men det er grunn til å tro at vi kommer til å anke dommen på de punkter hvor vi ikke fikk medhold, sier forbundsleder Tore Nordvik.

Motorpsycho må betale VoWs saksomkostninger på 90 800 kroner. Plateselskapet er på sin side dømt til å betale gruppens saksomkostninger på 68 436 kroner. Dommen kan ankes til Borgarting lagmannsrett innen en måned.

Øystein Lie