- This topic has 2 replies, 3 voices, and was last updated 2 weeks, 1 day ago by
.
-
Posts
-
Reviews incoming. Echoes and Dust seems to like it: https://echoesanddust.com/2024/08/motorpsycho-neigh/
https://www.visions.de/review/motorpsycho-neigh/
Paywall unfortunately..anyway, rating: 8/12
5/6 in Adressa
I 35 år har Motorpsycho vært norsk rocks mest interessante rockeband. Aldri stillestående, alltid med blikket framover, i konstant kunstnerisk utvikling. Og særdeles aktive og produktive.
Siden starten i 1989 har det vært albumutgivelser hvert eneste år, minst noen og 40. Eller er vi oppe i 50? I tillegg kommer alle ep-ene og singlene, prosjekter, arkivutgivelser og rariteter… Alltid på vinyl og alltid stilig pakket inn. Ikke rart bandets dedikerte tilhengerskare, såkalte Psychonauts, elsker dem.
Dette albumet er en slags tematisk oppfølger til fjorårets «Yay!», en volum to, men også en uttalt «raritet». En samling tverre låter som ikke har passet inn andre steder, og som må lage sin egen fest, en frikerfest. En slags «Misses», for å si det med Joni. Det er nok også et forsøk på å gjøre tabula rasa etter at trommis Tomas Järmyr ga seg i bandet i fjor og bare kjernen – Bent og Snah – er igjen. Til tross for dette henger albumet godt sammen og er lett å bli glad i.
«Psycholab» er det perfekte anslaget der den spretter av gårde, med den lettheten og sommerfeelingen vi husker fra «Yay!», komplett med et midtparti med smektende The Doors-orgel. Lytter vi til teksten, blir det det desto mer dystert: Verden går åpenbart til helvete mens vi danser på vår egen grav: «So let the fiddler play his tune and let us dance untill we´re dead».
«Return To Sanity» har «All Is Loneliness»-feel. En stemningsfull smyger, lavmælt med flotte harmonier og nydelig mellotron-refreng.
Nøkkellåta på plata er «This Is Your Captain». Her tungrock-groover Motorpsycho slik bare de kan, med et buldrende bassdrevet riff i skeive taktarter, med blåsere og vokal med leslie-effekt, mens Snah setter fyr på det hele. Sekundene før og etter låta endrer retning, fem minutter uti – med det påfølgende skakke, kantete, nesten naive riffet – er like gåsehudfremkallende hver gang. Her er vi åpenbart i vektløs tilstand, lallende et eller annet sted i de ytre galakser.
Motorpsycho har aldri likt å være forutsigbare; en skranglete coverversjon av Skip James´ «All My Life (I Love You)» er det mest uventede sporet. Men den er fin, og positiv! «I Love You la la la la».
«Elysium, Soon» er platas lengste spor og vokser seg snart til en progperle med et midtparti som nikker til Mahavishnu Orchestra. Samtidig umiskjennelig Motorpsycho.
Apropos uforutsigbart: «Crownee Says» har noe britisk 60-talls over seg, en utypisk rockelåt til dem å være, krydret med alskens lyder og en morsom trøtt av pandemien-tekst. Helt til slutt får vi den fjærlette instrumentalen «The Condor», med slektskap til Terje Rypdals «Bleak House». Der vi tar igjen den gode, lette stemningen fra åpningssporet.
Som alt Motorpsycho tar i er også «Neigh!!» preget av overskudd og utforskertrang. Tomas Järmyr spiller på et par av låtene, men Bent og Snah gjør det meste her. Til og med miksingen gjør de selv denne gangen. Dette er alt annet enn «oppsop», mer et dypdykk der de beveger seg i ulike retninger. Hvilken horisont de nå setter kursen mot, får tiden vise.
5/6
- You must be logged in to reply to this topic.