Forum Replies Created
-
Posts
-
Setlist, from Instagram:
Year zero
Dream home
In our tree
Starmelt
Bartok
Tower
PPP
Intrepid explorer
Lacuna
Heartattack Mac
Pacific sonata
cuckoo
Ship of fools
Chien
—
Surfer
Agreed – a very, very good show. It was obvious from the opening song, Year Zero – a marvellous version. The sound ruined some songs, but the two final songs, K9 and the Surfer, were excellent. Grown men were weeping next to me.
The audience was impressive too, by the way. Every song was followed by ruptourous applause, before everyone turned silent, waiting for the next song.
@thoregil: Just to point out the obvious – the two other new songs must be The Cuckoo and The Tower. Which, of course, is what you intended to write.
Mojo has written nicely about Motorpsycho earlier as well. Their albums regularly get good/great reviews, and in their review of the Øya festival in 2006, Mojo labeled Motorpsycho "Europe's best kept secret" (or something similar).
But yes, a very cool introduction.
From MOJO's introduction to the CD:
Taking their name from a 1965 movie by Russ Meyer, the godfather of US sexploitation, Trondheim outfit Motorpsycho have made some of the most inspired, progressive records on the planet in the past 25 years. Their latest, Here Be Monsters, is no exception, and features this Mellotron-soaked tune. Inspired by near-namesake Sabbath song Laguna Sunrise, interwoven guitar leads you to the ehart of track with its sense of Californian warmth. Bask in it.
There's also an Elephant 9 track on the CD, "Dodovoodoo"
The convergence between jazz and prog rock scenes was arguably more evident when Sabbath emerged than it is today. Yet that spirit lives on in Norway, home to the remarkable Rune Grammfon label to whom Elephant 9 are signed (as are fellow adventurers Motorpsycho). Formed a decade ago in Oslo, here the three-piece delivers a pernicious organ-blaster redolent of Purple's free-form moments. We challenge tou not to get down!
The Gramster: Splendid that Hogwash is included. I misread ThorEgil's post above, about track listing on two CDs.
I attended the show at Rockefeller in March 1997, and remember it as an excellent evening. I wrote a report for the un-off afterwards, and back then I felt that half an hour with Deathprod was more than enough. If I remember correctly, he was joined by Ole Henrik Moe and one or two others.
The only song from the show not included on the upcoming AADAP-box is Hogwash.
@thoregil: We are all museum exhibits, and some of us even work at a museum. Well, one of us, anyway.
Bergens Tidende: 4/6 (cut and pasted here; it's behind a paywall)
Mønsterbruket Motorpsycho
Ingen mestrer mektige riff og stødig seigpirring som Motorpsycho. Spørsmålet er om de fremdeles kan lage poplåter.
4/6
Her finnes monster, sier platetittelen. Jo da, det er mulig det, men først og fremst finnes det et mønster. Gjennom 25 år som plateartister er Motorpsycho blitt mestere i å variere over samme oppskrift: Tung, seig rock med melodisk tilsnitt og store instrumentale muskler, ispedd roligere pustepauser.
I sin nærmest vitenskapelige eksperimentering med dette utgangspunktet har bandet prøvd ut utallige kombinasjoner av noen faste elementer: Langsomme oppbygninger, kontrastering mellom hardt og lett, veksling fra raskt til rolig, klimprende introer og hamrende avslutninger, hviskende vokal og brautende brøl.
Hver gang man skulle tro formelen var uttømt, kommer de opp med enda et friskt riff, en feiende overgang, et frittflygende refreng og et forrykende uvær av et soloparti. For blodfansen føles det nok like forløsende hver gang, for andre kan det bli vel forutsigbart.
Misforstå ikke, hvis det er ett band her i landet som alltid har lagt vekt på å utfordre seg selv, så er det trønderne. Rundt årtusenskiftet tok de konsekvensen av egne melodiferdigheter og lagde noen suverent fengende poplåter, samtidig som arrangementene med stort hell ble bygget ut med strykere, blåsere og alt mulig annet som hardrockere vanligvis bør styre unna.
Etter at Håkon Gebhardt ga seg bak slagverket, tok bassist Bent Sæther opp trommestikkene, mens han og gitarist Hans Ryan lette etter en ny makker. Med energiske Kenneth Kapstad om bord, beveget bandet seg mer mot det progressive og langstrukne. De leflet med bestillingsverk og rockeoperaer, og trakk inn flinke folk som Reine Fiske og Ståle Storløkken. Resultatet ble mektig musikk og suverene konsertopplevelser, men underveis ble dessverre poplåtene borte.
Bandets nittende studioalbum, om jeg har talt riktig, er typisk: Materialet var opprinnelig laget for hundreårsmarkeringen til Teknisk Museum. De syv sporene består av én god coverlåt, én grei instrumental, to pianosnutter, to tøffe rockelåter og ett episk monster.
Sistnevnte, 18 minutter lange «Big Black Dog», tåler sammenligning med de fleste lange låtene bandet har gitt ut. Spranget fra den andre halvdelen av «Timothy’s Monster» (1994) til «Here Be Monsters» merkes mest på at bandet er blitt dyktigere til å spille og mer nyansert i uttrykket. På «Big Black Dog» begynner det med fire minutter pen, fredfull gitarklimpring og tilnærmet Crosby, Stills, Nash & Young-sang, før det første rockegiret settes inn. De neste åtte minuttene er en oppvisning i seige fuzzriff, hamrende trommer og majestetiske synthlinjer. Etter et langstrukket, hvinende klimaks og en stemningsfull pustepause, gjentar bandet prosessen i kortversjon. Det hele er akkurat så knalltøft og godt gjennomført som man er vant med.
Mønstertro er også «Lacuna/Sunrise», en tilbakelent, drømmende syttitallsgroove med antisosiale teksttendenser. Mer overraskende er introen på «I. M. S.», hvor fire sirklende pianolinjer blir utgangspunkt for et buldrende hurtigtog av en rockelåt, som deretter durer i vei langs kjente spor.
Bandet byr ogsÃ¥ pÃ¥ sin tolkning av sekstitallslÃ¥ten «Spin, Spin, Spin» – skrevet av Terry Callier og videreforedlet av psykedelia-gruppen HP Lovecraft. Med lettbeint melodi og enkel oppbygning fungerer den som en fin avveksling pÃ¥ en intens plate. Sporet er dessuten en pÃ¥minnelse om den friske, umiddelbare siden av Motorpsycho som sjelden kommer til syne lenger.
For kommende utgivelser må det være lov å håpe at mønsteret har plass til flere poplåter innimellom monsterjakten.
ERIK FOSSEN
Aftenposten (5/6, Norwegian only).
I ordered the Toys single in mid-December. I haven't received it, and sent an e-mail to Motorpsycho@online.no yesterday. Four hours later I got a reply, saying that they had had some difficulties communicating with Paypal. For some reason they were not notified when somebody paid through Paypal. They apologized, and promised that they would send it today.
E
So, the Norwegian newspaper VG seems quite impressed with the exhibition:
http://www.vg.no/rampelys/musikk/utstilling-motorpsycho-motorsonisk-vitenskap/a/23543628/
