- This topic has 116 replies, 43 voices, and was last updated 9 hours, 28 minutes ago by
.
-
Posts
-
Midnight comes closer. Hoping for the record to be online on time
It will. The countdown has already started on Spotify.
Unfortunately my copy of the album hasn’t arrived in my mailbox yet.
So the digital premiere will be my savior this time.For the Norwegian readers out there, the Adressa review. For you others, Chat GPT;)
Adressa is biased as always, but why not!
En ny gullalder
Snart 40 år ut i karrieren når Motorpsycho en ny formtopp, med et sprudlende og lekent dobbeltalbum.
Anmeldt av Kai Kristiansen
At Motorpsycho gir ut et selvtitulert album 36 år ut i karrieren, sier kanskje noe om hvor de er akkurat nå. De to foregående platene «Yay!» (2023) og «Neigh!!» (2024) var på mange måter en reaksjon på pandemien, samtidig som de tok noen overraskende og fine omveier. Nå gir de ut sitt tredje album uten fast trommis. Bare de to, Bent og Snah. Motorpsycho.Hva kan en si om albumet? Kanskje først og fremst at det er mye og at det vil mye. Det er ambisiøst på grensen til stormannsgalskap. Dobbel vinyl og elleve låter, flere av dem mer enn ti minutter lange. Samtidig gir de plass til den fine gitar- og melodibaserte rocken fra 30 år tilbake i tid, i det som mange betrakter som gullalderen.
Musikken er ny, men samtidig umiskjennelig . De retter blikket både innover og utover, og utforsker grensene for hva Motorpsycho er og kan være. Her er de både særere og mer tilgjengelig utadvendte enn jeg kan huske de har vært på lenge.
Å sette tonen med elleve minutter lange krautrock-inspirerte «Lucifer, Bringer Of Light», høres kanskje voldsomt ut, men når det gjøres med en slik glød som dette, er det en fryd å høre på. Bent og trommis Ingvald Vassbø groover hardt over et tema som bare går og går, med synth, mellotron og parti av strøken tostemt vokal. Men det er oppbyggingen med Snahs speisa gitarfigurer som er selve gullet her. Et perfekt anslag.
Den samme følelsen finner vi på «Balthazaar», med et farlig groove som dundrer av gårde, mens det pøses på med virkemidler.
Begge singlene som kom i forkant av plata, «Stanley (Tonight´s The Night)» og «Core Memory Corrupt», mer enn antydet et band som er lettere på labben og som tar opp igjen den melodibaserte rocken de leflet med på siste halvdel av 90-tallet. Førstnevnte en poppete fireminutter med nikk til Kiss, mens den siste kunne gått rett inn på «Trust Us» (1998) eller «Angels And Deamons At Play» (1997), med sitt åpenbare slektskap til både «Hey Jane» og «Starmelt / Lovelight». Her hører vi ekkoet av Gebhardts rocketrommer i Vassbøs eminente spill. Uansett: Begge storslagne, fengende låter som jeg gleder meg til å høre live.«The Comeback» er mer riffbasert , godt hjulpet av assosiert medlem Reine Fiske, men også her beholder de den lette, muntre tonen. Ikke minst på grunn av Olaf Olsens musikalske tromming (han og Vassbø spiller på cirka like mange låter). Litt i samme leia er avslutningslåta «Dead Of Winter», selv om den har en mer melankolsk grunnstemning. Herlig!
Og når de først tar fram hardrocken og progen, tar de den helt ut. 21 minutter lange «Neotzar (The Second Coming)» er platas langtur. Gjest Thea Grant synger en kabaret-aktig intro, før et monumentalt gitarriff tar oss. De maner fram lange stemningsmalende, til dels marerittaktige lydtepper og Pink Floyd-aktige landskap, før de går over i en 7/8-groove slik bare Motorpsycho kan. En heftig tur!Og så har vi selvsagt de rare snuttene som vokser seg fine, og som bidrar til å binde det hele sammen. Som Snahs pianoklimpring på «Kip Satie» eller Bents hese vuggevise «Bed Of Roses».
Albumet er i hovedsak spilt inn i Kjartan Kristiansens nye Amper Studio i Oslo, og er produsert av bandet selv og Helge «Deathprod» Steen, og mikset av Andrew Scheps. Det har blitt et høydepunkt og en formtopp i en allerede rikholdig katalog.Haven’t heard it yet, and don’t want to be a bummer, but honestly I’m a bit skeptical. Feels like I’m always wanting something they’ve left behind. Miss the melodies. And the emotions. Vocals. Didn’t like Stanley, tho fine. * But * — the last time MP was only Bent and Snah was BH/BC, which coincidentally is the last one they released that I still put on and play through and thoroughly enjoy. So I’m hopeful for this one. Something is at stake. Crossing my fingers for the new chapter. And some magic. Still fun tho, and inspiring to follow this band.
A “meh” review Here
Had the album spinning all day. Really loving it! Guess this guy just didn’t get it
In norwegian – 6/10
I wasn’t sold on the singles but they make much sense when the album is played in full.
Not sure how the reviewers can slam a 6/10 on such dense, lenghty and complex piece of music in such a short time. After listening to MP for almost 30 years, it will take me at least two weeks to fully wrap my head around this properly and consider ranking it in the MP catalogue. I remember hating Phanerothyme with passion when it came out, and it’s one of their albums I go back to the most.Let’s all rejoice a new album is out, and a tour is coming soon. It’s a great day and a great year to be a Motorpsycho fan.
Starting my 2nd listen now. 1st listen at midnight was a very overwhelming one.
Lot of krautrock in this one, basically all the long tracks!
Loving Snah’s guitar solos here, especially in Lucifer, Neotzar and Dead Of Winter.This will need quite a few listens, but I think this is a grower, for sure.
You say that nicely @crunch
I habe the 3rd spin ahead today. Especially “Lucifer…”, “Balthazaar” (!), and “Bed of Roses” caught my immideate attention and catched my heart. Its really growing …
I have prescribed myself a slow approach – no firsthand damnation or praise this time. Have only listened to the first pieces right now. First impressions: some NEU! leanings on Lucifer, especially SNAH’s solo appears to follow the more melodic tracks of Rothers later works. Nice track, only once again the vocals are not my cup of tea at first listen. Probably Bent could channel a younger self – or engage Jon Anderson right away?
Much fun on “Laird of Heimly” from the start – Motor”friends” for you! I love these takes on classic pieces – for me that is part of the postmodern brilliance of latter day Motorpsycho!
– musiknyheter review –
Hehe – somebody who missed out The Tower, The Crucible, All Is One and Ancient Astronauts cannot write a relevant MP review for me. Though I share some of this guys misgivings regarding the vocals, I’m fully opposed on his diatribe against rock clichés – I love the way MP play with these ;-)No verdict yet, but quite a lot of astonishment. It’s a good album for sure and it will take a couple of spins. Hats off to the guys for doing what they do. I had expected a bigger departure from the endeavours of the last years though. Especially since this album marks a caesura, a new chapter. So, the surprise is that there is little surprise (to my ears). I find one thing a bit odd regarding the press text and the way the album came into being. “Yay/Neigh” apparently are regarded as rather sketchy byproducts of in-between times, while the new album is concerned the big ambitious effort. I don’t mean it in a negative way,but i’m surprised that “Y/N” carry the more daring and more refined compositions, while the new album is quite intuitive, jam-driven and reduced.
So, let’s sail on towards unknown lands, that look strangely familiar ;)
In case anybody is wondering who Balthazar is – look no further: https://m.youtube.com/watch?v=HNGciQjawI4&pp=ygUPQmFsdGhhemFyIGNoaWxk
The cartoon was shown regularitet on Norwegian children’s TV in the 1970s. Watch until the end, and you’ll recognize the three descending “Balthazar”.
- You must be logged in to reply to this topic.